Den fantastiske reisen – del 8

For dere som har fulgt med ‘happy campers’ på vår fantastiske reise med to early bay folkevognbusser fra 1969 og 1970 og lillebror campinghenger fra 1963, gjennom Europa og hjem igjen, her er en liten oppdatering:

For de av dere som ikke har fått med dere de tidligere reisebrevene så finnes alle her: http://gudruns-blog.blogspot.no

Vi er på vei gjennom Tyskland. Dette er som kjent et digert land, og når man kjører gammel t2 tar det nok noe lengre tid enn man skulle tro…

Etter å ha campa ved veien, rett innenfor den tyske grensen, natt til fredag kjører vi med god fart videre. Både ‘bønna’ og den røde bussen går, om ikke knirkefritt så ihvertfall uten problemer nå.

Men gamle biler må stadig ha pause og kikkes på så de har det bra. Før vi reiste fra Garda lagde Jarle en ny styre-gummi til ‘bønna’, selv om han hadde fått en ny ‘repro’ rett før vi dro hjemmefra. Den var nok bare lagd for 17.mai- kjøring, for når vi hadde kjørt nesten 3000km var den helt utslitt.

Men nå er altså alt i orden, bønna har styring, den røde bussen er også problemfri, så nå snegler vi oss hjemover.

Vi tenker å stoppe og ta en kaffe i München, som vi har hørt skal være Tysklands fineste by. Vi finner ingen parkering der idag, så da kommer vi heller igjen en annen gang. Kaffe tar vi på veien. 😉

På tyske veier er farten som kjent ekstremt høy …. Eller det står helt bom stille. Denne dagen havner vi i flere stillestående køer pga ulykker på veien. Veien blir sperret og vi kjører av på en sidevei for å slippe å stå i stampe og vente.

Slik kommer vi til Beilngries. Dette er en utrolig søt liten tysk by.

Når vi kjører inn i byen med de to gamle bilene og lillebror blir folk på gatecafeene superbegeistret og alle vinker og hilser. Vi spiser et fantastisk, tysk herremåltid før vi kjører videre.

Bønna og lillebror kappkjørte med rød Audi tt på vei fra Beilngries til Höfen.

På en rasteplass møter vi noen kinesere som er i totalt ekstase over de gamle folkevognbussene våre. ‘Take a picture? Take a picture!!’ De lurer tilogmed på om de får lov å sitte inni den røde bussen. Det får de og til gjengjeld får vi en panda fra Kina til å ha i samlingen i speilet.

På en annen rasteplass møter vi noen tyskere som digger bilen vår. De lurer på hvor vi er på vei, de ler og mener vi kjører feil retning …. De er på vei til Berlin for å spille inn pornofilm…..

Tyskland er digert, og selv om vi har kjørt hele dagen er vi bare halvveis. Det er mye trafikk og kø, men stemningen er god og bønna får stoppe på veien og får seg en egen saftblander. 🙂 Selv om vi har kjørt i timevis står det stadig at ausfart er til høyre. 😀

Vi stopper på en rasteplass på ‘ausfart’ ved en bensinstasjon, og sover der. Vi er ikke helt sikker på hvor vi er, i og med at ausfart er overalt og ingensteder. 😉

….

Dag to:

Vi pakker effektivt sammen lillebror og setter kursen mot wolfsburg, fødestedet til de to folkevognbussene (?) eller ihvertfall Volkswagens hjemby. **redigert: bussene ble produsert i fabrikken i Hannover, en by vi også har kjørt forbi på veien** 🙂

Vi drar til dieselstrasse i wolfsburg og vw-museet. Vi trodde egentlig det var stengt på lørdager, men det er det ikke, så vi tar oss en runde og kikker. Jarle blir nesten kastet ut av museet av museumsvakten fordi han er litt for intressert i å se etter rust eller noe som bør mekkes ….

;-p

Vi tilbringer resten av dagen på veien i håp om å nå Køge ved København før natta.

Men de ‘så kjente, fantastisk gode tyske veiene’ er preget av mye veiarbeid, innsnevringer, dårlig vedlikehold, kø, ulykker og mye trafikk, så det snegler seg langsomt framover. For oss som allikevel kjører ganske langsomme biler gjør det nok ikke så stor forskjell…. Vi kommer oss ihvertfall framover… 🙂

det er viktig å raste så man ikke sovner bak rattet på sånne lange turer. Vi kjører litt og har pause litt og kjører litt igjen …. Slik går dagen….

Endelig nærmer vi oss Puttgarden etter noe som muligens kan kjennes som en uendelighet av timer i bil gjennom Tyskland. ‘Happy campers’ er stadig på veien, stadig i godt humør, men nå gleder vi oss til å komme hjem.

Vi kommer fram til fergehavna 15 min før ferga går. Hurra!! Snart er vi i Danmark. Har en følelse av st mammaen til Simon venter på oss i Køge. Det blir koselig. Det er deilig å være norsk i Danmark. 😉