Når livet ble en helt uberegnelig berg-og-dalbane. Når alt blir snudd på hodet og man ikke lenger vet hva som er opp og ned….. Når ting bare raser avsted helt uten kontroll…. Den dagen man våkner opp med bare en pupp og lurer på hva som egentlig skjedde…. Jo! Jeg vet godt hva som skjedde. Jeg har ikke glemt det. Har ikke glemt kulen, mammografien og jeg vet at legen sa det var kreft. Det har bare gått så fort…. Og plutselig sitter jeg her… Utsikten er en hvit gardin med blått mønster, et hestebilde på en gulrosa vegg og nydelige røde og oransje roser på nattbordet. Alle de gode meldingene som summer inn på telefonen min gjør meg glad. Snille folk i hvite uniformer svinser omkring, og legen har sagt at jeg kommer til å bli frisk. Det vil ta tid, det vil bli tøft, men jeg vil bli frisk!
Leave a Reply